Ordet akvedukt stammer fra de latinske ordene aqua som betyr vann og ducere som betyr å lede. En akvedukt beskrives derfor best som en kunstig struktur som en kanal, tunnel eller grøft, som brukes til å transportere vann fra et fjerntliggende sted til et annet.
De aller første akvedukter ble konstruert av gamle sivilisasjoner som de i Babylon, Assyria og Egypt. Disse primitive akvedukter ble bygget ganske enkelt som åpne kanaler gravd ut mellom en elv og en by. De mest kjente ingeniørene av akvedukter blant alle gamle sivilisasjoner var imidlertid romerne. I løpet av en periode på 500 år konstruerte romerne omtrent 11 gamle akvedukter som drev hovedstadens vannforsyning og bygde mange flere i hele imperiet.
10. Tambomachay
https://maps.google.com/?ll=-13.480833,-71.964722&z=18(SE KART)
Tambomachay er kallenavnet "Inkas bad", og er et arkeologisk sted i nærheten av Cusco, Peru. Den består av en rekke gamle akvedukter, kanaler og fosser som stammer fra termiske kilder i nærheten som går gjennom terrasserte bergarter. Vann og vask syntes å være en viktig del av inkanlivet, og mange av inka -stedene i Sacred Valley har bad og akvedukter som fremtredende trekk. I Tambomachay ser det ut til at bading har vært en så stor del av livet at det nå er antatt at det må ha vært et spa.
9. Akveduktparken
https://maps.google.com/?ll=41.847000,12.562000&z=18(SE KART)
I løpet av en periode på 500 år (fra 312 f.Kr. til 226 e.Kr.) ble det bygd 11 romerske akvedukter for å bringe vann til Roma fra 92 kilometer. Akveduktsystemet utgjorde over 415 km (258 miles), selv om bare omtrent 48 km (30 miles) var laget av steinbuer mens resten besto av underjordiske tunneler. Akveduktparken er vert for restene av 7 gamle akvedukter: Marcio, Anio Novus, Tepula, Mariana, Claudio, Iulia og Felice. Av disse er Aqua Claudio den mest imponerende. Den ble bygget rundt 52 e.Kr. og nådde en høyde på 28 meter.
8. Caesarea -akvedukten
https://maps.google.com/?ll=32.500000,34.900002&z=18(SE KART)
Caesarea var en viktig havneby bygget av kong Herodes den store mellom 23-13 f.Kr. Akvedukten førte rennende vann til byen fra kilder 10 km unna. Herodes bygde den første akvedukten da byen ble grunnlagt. Romerne utvidet den gamle akvedukten på 2. århundre e.Kr. Denne delen tappet inn i den eldre akvedukten og doblet kapasiteten. Akvedukten fortsatte å levere vann i 1200 år. Gjennom tidene ble det reparert flere ganger.
7. Nazca -akvedukter
https://maps.google.com/?ll=-14.826651,-74.910248&z=18(SE KART)
Nazca -akveduktene ble bygget på 3. til 6. århundre e.Kr. av Nazca -folket for å overleve det tørre ørkenklimaet. Vann som renner i akviferer ble kanalisert dit det var nødvendig ved hjelp av menneskeskapte underjordiske kanaler. Konsentriske stier som fører ned til disse underjordiske kanalene sørget for direkte tilgang til vannet og den underjordiske kanalen for vedlikehold. Fremdeles i bruk i dag av innbyggerne i dalen, er disse tunnelene, brønnene og grøftene samlet kjent som puquios. Noen av de best bevarte puquios er de som ligger i Cantalloc.
6. Hampi -akvedukter
https://maps.google.com/?ll=15.315015,76.470314&z=18(SE KART)
Hampi var hovedstaden på 1300-tallet i Vijayanagar-imperiet i dagens India. Rundt Hampi er restene av gamle akvedukter og kanaler som ble brukt til å hente vann fra elven Tungabhadra og mate tankene og badene. Vann inne i templene ble vanligvis levert av akvedukter under jorden. En av hovedgrenene i akvedukten leverte vann til Stepped Tank, et 7 meter dypt vannreservoar. Faktisk var selve oppdagelsen av Stepped Tank fordi denne grenen av akvedukten så ut til å lede ingen steder. Arkeologer gravde bakken ved endepunktet og tanken dukket opp.
5. Akvedukten til Miraklene
https://maps.google.com/?ll=38.916195,-6.337722&z=18(SE KART)
Akvedukten til miraklene (Acueducto de los Milagros) er en av tre gamle romerske akvedukter bygget ved Mérida i dagens Spania. Det førte opprinnelig vann til byen fra en kunstig innsjø, levert av elven Aberregas rundt 5 km (3 miles) nord-vest for Mérida. Akvedukten antas å ha blitt konstruert i løpet av det første århundre e.Kr. I senere århundrer kalte innbyggerne i Mérida det "Akvedukten for miraklene" for ærefrykt det fremkalte.
4. Les Ferreres akvedukt
https://maps.google.com/?ll=41.145557,1.243889&z=18(SE KART)
Les Ferreres Aqueduct (også kjent som Pont del Diable som betyr Devil's Bridge) ble bygget for å ta vann fra Francoli-vannet 15 kilometer sør til byen Tarragona i dagens Spania. Det er sannsynligvis fra Augustus, den første herskeren i Romerriket. Den romerske akvedukten har en maksimal høyde på 27 meter og en lengde på 249 meter. Den var sammensatt av 25 øvre buer og 11 nedre buer.
3. Valens akvedukt
https://maps.google.com/?ll=41.015945,28.955557&z=18(SE KART)
Valens akvedukt ble fullført i 368 e.Kr. under regjeringen til den romerske keiseren Valens, hvis navn den bærer. Det var bare et av terminalpunktene i et system med gamle akvedukter og kanaler i Konstantinopel (dagens Istanbul, Tyrkia). Vannsystemet nådde til slutt over 250 kilometer (155 miles) i total lengde, det lengste slike antikkens system. Valens-akvedukten ble restaurert av flere osmanske sultaner og var fremdeles det viktigste vannforsyningssystemet i middelaldersk Konstantinopel. Den overlevende delen er 921 meter (3021 fot) lang, omtrent 50 meter mindre enn den opprinnelige lengden. Atatürk -boulevarden passerer under buene.
2. Akvedukten i Segovia
https://maps.google.com/?ll=40.948002,-4.117700&z=18(SE KART)
Sannsynligvis bygget rundt 50 e.Kr., er Akvedukten i Segovia et av de best bevarte monumentene som romerne etterlot i Spania. Den gamle akvedukten fører vann 16 km fra Frío -elven til Segovia og ble bygget av rundt 24 000 massive granittblokker uten bruk av mørtel. Den overjordiske delen er 728 meter lang og består av 165 buer som er mer enn 9 meter høye. Det er det fremste symbolet på Segovia og ga fortsatt vann til byen på 1900 -tallet.
1. Pont du Gard
https://maps.google.com/?ll=43.947300,4.535500&z=13(SE KART)
Pont du Gard (bokstavelig talt Gard -broen) er en gammel akvedukt i Sør -Frankrike konstruert av Romerriket. Det var opprinnelig en del av en 50 km (31 miles) kanal som leverer ferskvann til den romerske byen Nimes. Den romerske akvedukten ble konstruert helt uten bruk av mørtel. Akveduktens steiner - noen av dem veier opptil 6 tonn - ble nøyaktig kuttet for å passe perfekt sammen, og eliminerte behovet for mørtel. Fra middelalderen til 1700 -tallet ble den gamle akvedukten brukt som en konvensjonell bro for å lette gangtrafikken over elven. I dag er Pont du Gard en av Frankrikes fem største turistattraksjoner, med 1,4 millioner besøkende rapportert i 2001.